Frustrert frue, lykkelig småbarnsmor, overarbeidet lærer.

 Lykkelig frue, overarbeidet småbarnsmor, frustrert lærer.

 Overarbeidet frue, frustrert småbarnsmor, lykkelig lærer.

 Eller noe.

Dere kjenner kanskje igjen presentasjonsteksten min? Må bare innrømme at jeg er fornøyd med den. Den er ganske talende for hvordan livet mitt er... ikke minst den siste linja. Noen som kjenner seg igjen? Overarbeidet, men lykkelig, og derav litt frustrert. That's life. Det er også grunnen til at det er litt for lenge siden sist jeg var innom her. Igjen. 

Helg. Tid for å kose seg med familien. Komme seg ut, mens det faktisk er dagslys. Gjøre unna litt (eller mye) forefallende i huset. Planlegge kommende uke på jobb. Treffe venner. Slappe av. Trene. Lese. Skrive. Hva slags latterlig idè er det egentlig at helga har bare to dager?

Vel, i går var en slakk og koselig dag. Litt effektivt husarbeid på morgenen, såpass at oppholdsrommene holder næringsmiddeltilsynet på avstand. Så ut på ski med minstejenta - alltid en fonøyelig opplevelse. "Jeg er veeeeeeldig flink på ski! Se, jeg går fiskebein! Jeg går fiskebein fort jeg! Jeg kan gå fiskebein i nedoverbakken også jeg, se da! Oi, jeg datt... jeg fikk snø i heeeeele ansiktet jeg mamma, fordi jeg gikk så knallfort med fiskebein i den bratte nedoverbakken.."   Lunsjdate på kafè er aldri feil. Koselig kaffebesøk av søster&kjærest, som villig lot seg mose i wii av husets storebror. Tomatsuppemiddag, bestemt av nevnte storebror. TV og kaffe. IKEA-katalog og målestokkregning. Tror planen for de nye barnerommene er klar nå!! Senking av skuldre.

Så dah... ble planen for søndagen omtrent sånn her : retteretteretteretteretteretteretterettespisefastelavensbollerretteretteretteretteretterette
retteretterettespisemiddagretteretteretteretteretterette. Storebror,som har skjønt prinsippet med arbeid og lønn, støtter dette med streng stemme. "Husker du de fine møblene vi så på i går mamma? Gå og begynn med rettingen din nå, du har 47 elever vet du!"

Jada, jada, jeg retter, jeg retter....

Katrine. 

"Grisen ga gåsa ein gul gitar i gåve"

"Grisen ga gåsa ein gul gitar i gåve"

"Grisen ga gåsa ein gul gitar i gåve"

Nope, ikke et superhemmelig budskap for å sette fokus på brystkreftsaken. Enkelt og greit intensiv øving til ukas diktat i første klasse på Lesja skole. Noen som blir overrasket når jeg sier at ukas bokstav er G? Hver fredag er det diktat med ukas ord, hvilket i dette tilfellet vil si; gris, gås, gul, gitar, gåve.

Junior har nok ikke store problemer med dette. Ja, bortsett fra at han gjerne vil skrive "gave" istedetfor "gåve". Hva er en gåve mamma, det er vel ikke noe som heter det? Men, slik er det å bo i nynorskland. Da må gåsa pent finne seg i å få gåver istedetfor gaver. Setningen er det forresten junior som har funnet på selv, for å kunne øve seg ekstra godt.

Her en dag skrev han huskeliste til vinterferien (ja, han er sin mors sønn - huskelister er en naturlig del av hverdagen) og der står det som følger:

Bæ

Solkrem

M.vifte

Bådebose

Solbrirer

Ajpæd

Tenogjet

OK, han er kanskje ikke utlært, men det er ingen tvil om at et halvt år på skolen har gitt visse resultater. Han går jo tross alt på Norges beste skole (helt sant, kåret i høst en gang), så det skulle nå egentig bare mangle.  

Ellers øver vi på "færrest" om dagen. Og islam. Kanskje vi finner noe der nede under solen som kan vitne om nettopp denne religionen? Det er spennende med skolebarn! Lurer på hva vi skal gjøre for å holde på denne læringsiveren oppover i klassene... Ser ikke for meg tiendeklassingene mine hoppe ivrig rundt på gulvet mens de synger leseleksa si, bare for å lære det EKSTRA godt, liksom? Gode tips mottas med takk!

A - B - C - D - E - F - G.... nynner lillesøster distrè i bakgunnen =)

Katrine.



Seksåringen i huset har lært å koke spaghetti helt selv, så nå spiser vi (les : han) spaghetti på de forunderligste tidspunkter. F.eks ved sjutiden i kveld, sånn nokså rett etter middag (ikke spaghetti) og kake. Slurp og slafs, med ketchupen sprutende til alle kanter.

Også plutselig, midt i et slurp, og ellers helt ut av det blå: "Du mamma? Kan Gud gå på titusen høye fjell på en dag?" Ehhhh... for meg tar det litt tid å tenke ut svaret på sånne infløkte spørsmål, men det godkjennes ikke av lille mister vitebegjærlig. "Mamma!! Jeg har hørt at Gud kan alt. Kan han det da??" "Njæ... Gud kan vel være litt sånn overalt på en gang han, tror du ikke det?"

Av prinsipp synes jeg barn skal få svar når de spør. Men siden dette med Gud jo er et litt "svarløst" spørsmål i utgangspunktet, tenker jeg at det riktige er å legge til rette for litt mer eller mindre kvalifisert undring. Litt sånn diplomatisk, i retning av "hva tror du?". Ikke at seksåringen min nødvendigvis er helt moden for dette, men dog.

"Men du mamma? Kan han egentlig drikke ti brusglass uten å rape?" 
"Jeg vet ikke om Gud drikker så mye brus jeg... jeg tror egentlig han er mest opptatt av at vi skal være snille mot hverandre og ta vare på jorda og sånn." Jepps, krig & fred & religion & politikk & sånn - svada, I know.. "Er Gud veldig sunn? Det er ikke sunt med lørdagsgodter, det vet jeg, men det er veldig godt!" Mor øyner en mulighet til å vri samtalen i en annen, mer konkret retning og svarer noe i retning av at det er veldig viktig å være sunn, men nei, vi var nok ikke ferdig med teosofien riktig enda...

"Men han har svart hår, hvert fall, for det har jeg sett på et bilde. Da må han jo finnes, mamma, for ellers kunne han ikke hatt svart hår." 

Tja, dersom man ikke finnes, er det vanskelig å ha svart hår... liten tvil om det?

Katrine. 

Neida, det er ikke motivasjonsbetennelsen som har tatt knekken på meg. Lille-legen fikk meg raskt på beina igjen. Når jeg har vært fraværende fra blogg noen dager, har det sammenheng med en innkommende rettebunke... stoooor...

I gamle dager het det vel ofte særemne. Nå har jeg kalt det litterært dypdykk. Vel, new wrapping, same old shit. Skriv side opp og side ned om en norsk forfatter og litteratur skrevet av denne. Spennende oppgave å lage, spennende oppgave å jobbe med, spennende oppgave å rette. Jepps. Men arbeidsomt. "Du vet det, Katrine, at dersom alle vi skriver 15 sider, da blir det 720 sider for deg å rette?" var det en oppvakt sjel som kunne opplyse meg om for en ukes tid siden. I know.

Ved midnatt fredag kveld (eh... rart uttrykk? hva heter det? ved midnatt natt til lørdag?...) gikk fristen ut, og innleveringsmappen på it's learning fyltes opp. Den sist registrerte 23:57 - det er viktig å bruke den tiden man har. Så nå er det min tur til å dypdykke litterært. Jeg dykker i Tarjei Vesaas og Cora Sandell, Alf Prøysen og Andrè Bjerke. Og jammen er det mange perler på dypet. For dumme er de neimen ikke, kidsa, de kommer med både velkjente og mer originale betraktninger om våre litteraturskatter. Jeg gremmes og frydes, smiler, ler og frustreres, som jeg alltid gjør når jeg sitter med rettebunkene mine. Drømmen er å få dele ut minst en sekser.

Men så piper det i telefonen min da... "Bli med å gå en tur?" "Tar dere en tur på kaffe?" "Hva gjør du, kan jeg stikke innom?". Jaaaaaaa...... tenker jeg da, selv om min indre fornuft skriker NEI av full hals. Bare en liten tur, og en aldri så liten halv kopp kaffe? Det har jeg vel tid til? 

Klesvask, middag, leke med barna, se tv....

Har dere hørt om den norske forfatteren Kristian Kristiansen? Ikke jeg heller, må jeg innrømme, derfor gleder jeg meg til å lese og lære om ham i løpet av dagen. Bare en liten tur ut først.... eller?

Kom selvdisiplin, og treng deg på, her skal du motstand finne!

Katrine. 

Jeg mistenker at jeg kan ha fått dobbeltsidig motivasjonsbetennelse. Med komblikasjoner. Og DET er alvorlige saker!

Heldigvis er jeg i de kyndige hendene til en ivrig doktor på seks år, og har dessuten fått låne en bamse, så tross alvoret i situasjonen ser jeg lyst på det.

Jaja, sånn går no onsdagan =)

Katrine. 

Februar betyr begynnelsen på slutten på kulde og mørke.

Februar bringer håp om vår.

Februar inneholder samedagen og valentine - jeg elsker merkedager!

Februar er kort, snart kommer mars.

Februar betyr vinterferie, og vinterferie akkurat i år betyr S O L !

Februar markerer starten på en periode med mange koselige bursdagsfeiringer.

Februar fører med seg starten på et tre måneder langt rettehelvete, men jeg gleder meg likevel.

Februar er min valentine <3

Katrine. 

Nylig fylte jeg 32 år, men stor har jeg enda ikke blitt, så derfor lurer jeg fælt på hva jeg skal bli. Seks år har gått nå, siden sist jeg tok en eksamen, dengang i samfunnsfagsdidaktikk. Jeg har slått meg til ro med utdanning og yrke i seks år, men nå kribler det i studielysten igjen, så sjansen er nok stor for at det går inn en søknad til samordna opptak i vår. Spørsmålet er bare hva man skal velge?

Høgskolen i Akershus har noen ålreite etterutdanninger, ser det ut til, som er er tilrettelagt for deltids - og nettstudier.
- Kontaktlærerstudium, 1 semester
- Coaching og relasjonsledelse, 2 semestre
- Veileding og coaching, 4 semestre

Q: Noen som har erfaring med noen av disse studiene?

Utdanning innen norsk er selvsagt alltid et alternativ. Norsk som andrespråk kanskje? Eller en masterutdanning? UiO tilbyr blant annet et masterstudie i "Lesing og skriving i skolen" som ser interessant ut.

Drømmen. Den o store drømmen, som har sneket seg inn de siste par årene er Westerdals school of Communication i Oslo. Bachelor i "tekst og skribent". *Katrine drømmer seg laaaaaangt bort* Men, et treårig fulltidsstuie i Oslo var kanskje ikke det som passet aller, aller best inn i livet mitt akkurat nå. 

Høgskolen i Telemark tilbyr et ettårig forfatterstudium, som også høres interessant ut. Men selv om ett år er bedre enn tre, er problematikken den samme.

Det første jeg gjorde som student, rett etter videregående, var å ta mellomfag i statsvitenskap. Den gangen trodde jeg at jeg skulle jobbe med flyktninger og integreringspolitikk, og valgte de internasjonale fagene. I det siste har muligheten for en mastergrad innen dette faget dukket opp, bare med en annen vri. Jeg ville nok holdt meg på mer kommunalt / lokalt plan nå. Ungdom i politikken. Hvordan legges det til rette for deltagelse? Hvordan benytter ungdom seg av de kanalene som finnes? Interessant.

Som norsklærer får jeg kombinert det som er mine to hovedinteresser innen karriere. Litteratur, og ungdom. Om jeg skal tilbake på skolebenken må det ha noe med ett av disse to fagfeltene å gjøre. Litteratur, enten skriving, lesing, eller formidling. Eller ungdom. Eller en kombinasjon.

Synspunkter og forslag mottas med takk! Erfaringer som kan deles fra aktuelle studier mottas med meget stor takk!

Katrine.

Ny og spennende dag i førtidagersen. Mitt siste innkjøp (ja, om man ser bort fra ting jeg allerede har spist opp..). Basic-gensere fra Cubus, ta tre betal for to. Og sminkefjernerservietter.

Stay tuned.

Katrine. 

Og dette blir... .tatarata... andre gang i historien dere får se dagens outfit her på bloggen min. Dag seks må passeres for å komme videre i utfordringen.

Ja, dette er altså meg... på en helt vanlig dag.

Det mest nevneverdige ved dette antrekket er utvilsomt tøffelsokkene som snille, snille venninne har fixet til meg, bare fordi jeg ble misunnelig på hennes! Jeg er veldig glad i de sokkene, og nå som det er femten minus ute er de ekstra gode å ha! Prikken over i'en til et hvert antrekk!

Ellers er det nå en bukse da... fra en butikk jeg ikke husker navnet på. En sånn "dameklærbutikk" som ikke er med i en bestemt kjede. Genser fra samme sted. Kjøpt samtidig, for å matche, noe de forsåvidt også gjør.

Legg ellers merke til juvelene, både rundt håndleddet og i ørene - ekte juggel fra H&M.

Tja... hva mer ønsker dere å vite... stort sett hver kveld tenker jeg at "i morgen skal jeg være fin på håret", men så kommer morgenen, senga er veeeeeldig god, og det å bruke tid på frisyre utgår med høye kneløft. Noe tilsvarende gjelder ofte sminke.

Helt vanlig, liksom... Ikke spesielt stygt, det er ikke det jeg mener, bare.... helt ordinært.... skjønner meg ikke helt på bloggere som føler behov for å legge ut pris og merke på klærne sine hver dag. Men men, det er nå meg.

Hva blir det i morgen, tro?

Katrine. 

Det er på en måte koselig å sove sammen med barna (les : barnet), men det er ingen tvil om at det forringer søvnkvaliteten å ha en mark i senga si. Særlig når marken er en meter lang, femten kilo tung, og særdeles glad i utstrakt kroppskontakt. Så i et forsøk på å være pedagogisk på hjemmebane, innførte vi belønningssystem med klistremerker. Ett merke for hver hele natt i egen seng. Og belønningen etter tolv merker? En togtur.

Vesle Synnøve har samlet møysommelig, og det ville være skam å påstå at disse tolv merkene er samlet på like mange netter... Ett i uka, kanskje? Så sånn sett er sikkert premien litt snill... Men fullt ble det omsider, og i dag var dagen da premien skulle uthentes.

"Tut-tut, hei hvor det går, ingen er så tøff tøff tøff som toget" synger en entusiastisk passasjer. Det er i det hele tatt noe nytt Synnøve har begynt med. Synge, altså. Skravla som en foss har hun alltid gjort, og det nyeste nye er å fylle de få pausene som oppstår med sang. Fikk man ikke gnagsår i ørene av å være sammen med henne før, får man det hvert fall nå. Men humørfylt og munter er hun, det skal hun ha. Togkjøring er spennede saker, og skulle det gå ett minutt eller to uten at et togrelatert spørsmål dukker opp (Hva heter dette toget? Hvorfor er det så langt? Kjørte jeg tog da jeg var baby? Hvorfor er setet mitt nummer 32?) kan vi heldigvis både en og flere sanger som passer i en slik setting!

Vi traff en byjente fra Trondheim i lekekupèen på toget som forklarte oss at "ein kan itj shopp i Oppdal"... Ser den, forsåvidt, men bor man på Lesja er det rart hvor man kan klare å shoppe. Oppdal, for eksempel. Skal man bli god krok må man som kjent krøkes tidlig, og veslejenta mi legger virkelig sin sjel i valget mellom den rosa og den lilla joggedressen. Her overlates ingenting til tilfeldighetene, og mammas forslag om en tøff olabukse avvises blankt.

Et kafèbesøk hører selvsagt med, før toget går hjem igjen .Pasta og is.... o lykke!!

Alt i alt ble det er relativt dyrt forsøk på å være pedagogisk, men hadde det nå enda virket ville det være verdt det. Men... rom ble ikke bygget på en dag, og det ble ikke arket med de tolv klistremerkene heller, såh...

Andre forslag?

Katrine.